Nå som alle mine venner enten har slått opp med meg eller flyttet til Oslo, har livet mitt blitt flyttet ut av virkeligheten og inn på Internett. Jeg sitter plassert på en sånn måte at jeg kan se vinduet hvis jeg kikker opp av skjermen, og av og til tenker jeg på at det hadde vært deilig å gå ut, men hendene mine er lenket til den eneste tilgangen jeg vanligvis har til sosial omgang: Datamaskinen.
En tydelig forskjell på internett og virkeligheten, er at folk er snillere i virkeligheten. I hvertfall later de som. I virkeligheten ignorerer ikke folk meg når jeg snakker til dem, og de bruker ikke tåpelige herskerteknikker hvis vi er uenige om noe. I virkeligheten prøver folk å skjule det hvis de ikke liker meg. I hvertfall nå som jeg ikke går på skole lenger.
På internett har folk de rareste meninger. Når ingen jeg kjenner har lyst til å snakke med meg fordi de heller vil lese artikler eller chatte med en venn som bor litt nærmere, begynner jeg å diskutere med personer jeg ikke kjenner. Her er noen av de mest provoserende tingene jeg har blitt utsatt for den siste måneden, i tilfeldige rekkefølge:
Man må skrive kontrakt før man har sex, hvis ikke blir mannen anmeldt for voldtekt
Jeg meldte meg forleden inn i en gruppe på Facebook med mange mannsjåvinister som ikke er i stand til å få seg noe på lovlige måter. Når det gjelder tema som å dope noen fra sans og samling med masse forskjellig dop og deretter bære dem av gårde for å gjengpule dem, var menn sin kommentar: «Nå kan ingen menn få seg noe lenger uten å måtte skrive kontrakt først…»
Det som provoserte meg mest, var kanskje påstanden om at alle menn er nødt til å forgifte eller true en kvinne for at hun skal ha lyst til å ligge med dem. Ja, det finnes nok noen menn som er så stygge, ekle og slemme at ingen har lyst til å ta i dem med ildtang hvis man ikke truer dem eller doper dem ned, men det betyr ikke at alle menn er sånn. Hvis man er en så ufyselig mann, så bør man kanskje heller gå i seg selv. Denne debatten kastet jeg sikkert bort mange timer på.
Og et lite innspill til det med «kontrakt»: Hvordan skal kontrakt gjøre noe bedre? Hva betyr kontrakten? Betyr den at man ikke kan trekke seg, og at man må være med på alt? Betyr den at mannen fra nå av kan gjøre hva han vil mot kvinnen? Jeg ville aldri turt å signere en slik kontrakt.
Det er rasistisk å ha dreads, eller å forsvare noen som har det
Tankegangen bak (jeg har lest flere artikler om emnet), er at siden mange svarte har blitt behandlet dårlig på grunn av dreads, kan ikke hvite personer ha dreads uten å være rasister. Kort sagt bør det eksistere regler for hårfrisyrer, basert på rase. Dette til tross for at alle som ikke grer håret får dreads til slutt.
Jeg forsvarer ikke fritt valg av hårfrisyrer fordi jeg mener en rase er bedre enn en annen rase. For meg blir det som om vi ikke kan spise karri fordi andre raser får tyn for at det lukter for mye karri av dem. Det at flere og flere gjør de samme tingene til tross for rase, er en konsekvens av globaliseringen, og fører til mindre rasisme.
Jeg kan ikke ha meninger om fraværsgrensen fordi jeg er «ung»
Siden jeg er så veldig ung og mangler livserfaring – alle vet jo at det er umulig å ha mye livserfaring før man fyller førti, og at alle over førti har massevis av erfaring fra livet – kan jeg ikke ha mening om skole. Jeg har riktig nok gått på skole i femten år, men det er helt irrelevant.
Denne kommentaren ble slengt til meg etter at jeg protesterte mot utsagnet om at psykiske lidelser ikke finnes.
Hvem snakket om livserfaring?
***
Konklusjonen min er at jeg burde være mer ute, ta flere løpeturer, tegne mer, skrive mer og lese flere bøker. Mennesker slutter ikke å være idioter av den grunn. De slutter ikke å fordømme folk de ikke kjenner, rakke ned på mennesker med en tøffere historie enn de selv, voldta andre, med mer. Men, jeg slipper å være vitne til det.
Doktor Daniel 
Vel, i det minste så svir det mindre når folk kaller deg både det ene og det andre gjennom skjermen enn i virkeligheten. I hvert fall syns jeg det. Nå er det lenge siden noen har ropte noe etter meg på gata, men senest i går ble jeg kalt både det ene og det andre gjennom skjermen som jeg tviler på at noen hadde turt å si til ansiktet mitt. Men da er det jo på en måte bare morsomt.
På en annen side, ute er det frisk luft, høstfarger og mange, mange fine ting å se på. Og oppløsningen er fantastisk!
Det er sant. Det finnes faktisk noen mennesker som er så ubeherskede at de spyr ut adjektiver også når de blir sett av andre mennesker. Det hadde jeg nesten glemt! Heldigvis kommer de ikke i bøtter og spann bestandig. I hvertfall ikke hvis man ikke går på skolen.