i det siste har bloggen min til dels handlet om hvor grusomt det er å leve når man har blitt sviktet, men i dag skal jeg skrive om en annen ting som gjør livet kronglete. Aller først må jeg si at det er deilig å kunne irritere seg over ting noen ganger, at noen ganger er ikke alt likegyldig lenger, isteden kan jeg føle følelser som sinne og irritasjon over ting som andre mennesker også hisser seg opp over.
Jeg hadde det travelt, og jeg hadde en avtale. Jeg skulle rekke den avtalen og hadde ti minuttet på meg. Jeg hadde nettopp vært på victorias secret og skulle ut av Oslo city. Det var lørdag. Alle menneskene gikk i kø fordi de ikke klarte å organisere seg på en logisk måte som slapp travle mennesker forbi de med god tid, og de med god tid bredte seg ut og tok opp mest mulig plass. De lagde store rekker og lagde så mye propp de bare klarte. Det var nesten som om de hadde avtalt seg i mellom hvordan de kunne gjøre plassen så liten som mulig.
I andre land er det normalt at man står til høyre og går til venstre, og dette fenomenet har endelig spredt seg så vidt til Oslo også, spesielt på togstasjonen. Men, ikke på Oslo city. Da jeg skulle gå opp trappen, i et meget rask tempo og med veldig store skritt, var det en liten familie i sneilefart som fikk øye på meg når jeg var en meter unna. De fortet seg å stille seg foran meg i rulletrappen slik at de kunne stå stille både på høyre og venstre side, mens jeg sto og trippet bak dem. Etterpå, når jeg skulle i en annen rulletrapp, flyttet en kanskje syv år gammel pike seg til høyre da jeg kom løpende. Hun hadde visst lært seg manerer, men mannen foran henne, som hadde snudd seg og sett, hadde ikke like god oppdragelse. Han ble stående bom stille selv om jeg gikk helt opp i ryggen hans. Jeg kunne nok ha bedt ham flytte seg, men det burde han for det første ha gjort på forhånd siden han var på venstre side, og for det andre skjønte han Det nok fra før, siden han hadde sett meg passere piken.
Hva er det egentlig med mennesker med god tid som blokkerer veien hele tiden? Egentlig håper jeg at noen av menneskene med god tid som blokkerer veien leser dette innlegget og forteller meg grunnen til at de hele tiden føler trangen til gå påverke. Hvorfor går dere ikke bak de andre saktegående menneskene? Hvorfor stiller dere dere ved siden av dem? Hvorfor står dere ved siden av stående mennesker i rulletrappen? Vet dere ikke at det finnes mennesker med dårlig tid?
Det var utblåsningen. Jeg velger å se på det som progresjon.
Doktor Daniel 